Når malinga stopper opp, må jeg finne andre ting som pirrer både det kognitive og det intuitive. Da ble det skriving med lånte og egne tanker. Råkladden er ferdig med sorg og glede. Uvant for meg er det at alt
skjer her og nå.
"M E L D E S T O K K " heter tankene som er sommerens mørke resultat. Om de skal skrives på maskin vet jeg ikke. For som med bilder er prosessen viktigst. Og prosessen ble startet fordi
jeg var tom og språkløs. Så mange ord var glemt og ikke aktive lenger. Kan en med Alzheimer skrive og sykdommen? En som er død kan i alle fall ikke skrive om det. Jeg lever.